Janolus hyalinus er en sjelden nakensnegl som ble funnet for første gang i norske farvann i 2013. Små cerata i krans rundt kroppen skiller den fra andre nakensnegler.

Kjennetegn

Janolus hyalinus er en vakker og raggete nakensnegl som kan bli over 3 cm lang. Kroppen er snegleformet med en bred fot som mangler fothyrno, og en kort, men bred hale. Ryggsiden er tett besatt med lange, tynne og kjegleformede cerata som er dekket med vorter. Cerata sitter i tette rekker rundt hele dyret, også foran på hodet og midten av kroppen, noe som gir den et loddent utseende. Lengden på cerata varierer ut fra hvor på dyret de sitter. De lengste sitter på midten av dyret, og de korteste sitter ytterst på ryggsiden, og er nesten som små vorter. Rinoforene er fingerformede, lamellate og like lange som cerata. Rinoforene er også dekket med små vorter. Mellom rinoforene sitter en karunkel. Hodet er lite, og har et lite munnslør som ender opp i to små munntentakler. Anus er ikke satt på høyre side av kroppen, som er vanlig hos mange nakensnegler, men er satt langt bak på ryggens midtlinje.

Kroppsfargen er gjennomsiktig gulhvit. Tarmkanalene har en brun farge. De er kun synlige halvveis opp i cerata og mangler i de fremste og bakerste cerata. Ytre pigmentering består av rødbrune og hvite flekker over hele kroppen og cerata. Rinoforene er brune med gulhvite flekker på vortene.

Utbredelse

Arten er funnet fra Middelhavet og nord til de Britiske øyer. I Norge ble arten første gang funnet i 2013 ved Hitra i Trøndelag, og er siden kun observert ved Egersund, Bergen og Gulen.

Den har også blitt funnet i helt andre farvann som ved New Zealand. Det er antatt at arten har kommet dit med ballastvann.

Levesett

Janolus hyalinus lever på grunt vann på hardbunn ned mot 20 meters dyp. Den spiser arter av greindannende mosdyr i slektene Bugula og Scrupocellaria. Formen på cerata gjør at arten ligner veldig mosdyrkoloniene den beiter på.

Forvekslingsarter

Janolus hyalinus kan forveksles med Proctonotus mucroniferus og Antiopella cristata. Den kan skilles fra P. mucroniferus ved at J. hyalinus har karunkel mellom rinoforene, noe P. mucroniferus ikke har. Rinoforene hos P. mucroniferus er rynkete, mens de hos J. hyalinus er lamellate. I likhet med J. hyalinus har Antiopella cristata cerata rundt kroppen, inkludert foran hodet. De kan skilles ved at A. cristata har tydelig blå metallisk iriserende farge på cerata, mens J. hyalinus har rødbrun og hvit pigmentering på cerata. Janolus hyalinus har vorter på cerata, mens hos A. cristata er cerata glatte.

Etymologi

Slektnavnet Janolus kommer fra romersk mytologi og refererer til guden Janus.

Artsnavnet hyalinus kommer fra latin og betyr glassaktig. Dette refererer til de nesten gjennomsiktige cerata.

Kommentarer

Proctonotus mucroniferus tilhører overfamilien Proctonotoidea som omfatter familiene Janolidae og Proctonotidae i norske farvann. Familien Janolidae omfatter slektene Antiopella og Janolus mens familien Proctonotidae omfatter slekten Proctonotus. I Norge finnes tre arter i disse gruppene: Antiopella cristata, Janolus hyalinus og Proctonotus mucroniferus.

Felles for alle tre artene er at de har cerata som dekker kroppen langs hele ryggsiden, også foran hodet, samt at de har fordøyelsessystem med anus på kroppens midtlinje. Antiopella cristata og Janolus hyalinus har en karunkel, som mangler hos Proctonotus mucroniferus. Ordet karunkel kommer fra det latinske ordet caruncula som betyr «en naken kjøttfull utvekst, slik som en hanekam». Karunkelen er alltid plassert midt mellom rinoforene, og anatomiske undersøkelser har vist at karunkelen er sammenføyd med nervesystemet til rinoforene og har samme kjemosensoriske egenskaper. Hos Antiopella og Janolus fremstår karunkelen som en liten kjøttfull og gjennomsiktig utvekst plassert som en hanekam mellom rinoforene.

I tillegg er formen på cerata ulik for de tre artene. Hos Antiopella cristata er cerata fingerformede, oppblåste og glatte med en tydelig tarmkanal som går hele veien opp til tuppen. Hos Janolus hyalinus er cerata kjegleformede og tett besatt med vortelignende utvekster. Her er tarmkanalen kun synlig halvveis opp i cerata, og utydelig i de fremste og bakerste cerata. Hos Proctonotus mucroniferus er cerata fingerformede, men korte og kraftige. De er også besatt med vortelignende utvekster, men tarmkanalen er ikke synlig i de fremste cerata foran hodet.

Det er også en tydelig forskjell på formen på rinoforene mellom disse tre artene. Hos Antiopella cristata er rinoforene lange og lamellate. Hos Janolus hyalinus er rinoforene lange og delvis lamellate med vortelignende utvekster. Hos Proctonotus mucroniferus er rinoforene lange og rynkete med vortelignende utvekster.

Kilder

Evertsen J (2013). Janolus hyalinus og Proctonotus mucroniferus – to relativt nye arter for norske farvann. https://www.ntnu.no/blogger/nakensnegler/2013/11/15/janolus-hyalinus-and-proctonotus-mucroniferus-to-relativt-nye-arter-for-norske-farvann/ Hentet 22. mars 2021.

Pola M, Hallas JM og Gosliner TM (2019). Welcome back Janolidae and Antiopella: improving the understanding of Janolidae and Madrellidae (Cladobranchia, Heterobranchia) with descriptions of four new species. J Zool Syst Evol Res, 57:345-368.

Siden siteres som:

Bakken T, Evertsen J og Skauge C. Janolus hyalinus (Alder & Hancock, 1854). www.artsdatabanken.no/Pages/308074. Nedlastet <dag/måned/år>