Fagerblåvannymfe er en meget variabel blåvannymfe som er utbredt i lavlandet i sør og langs kysten videre nordover.

Størrelse

Hann av fagerblåvannymfe Coenagrion pulchellum. Arten er meget variabel og ligner flere andre arter, især sørblåvannymfe C. puella. Hannen har svarte sidestreker på flere av bakkroppsleddene og en kraftig Y-formet tegning på det andre bakkroppsleddet. De lyse nakkestrekene er ofte delt og ligner to utropstegn.

Kroppslengde 32–36 mm, vingespenn 38–50 mm.

Kjennetegn

Hannen er svart og blå, med blå øyne og med vanligvis brutte skulderlinjer som danner to utropstegn (! !). De svarte tegningene på bakkroppen er dratt ut i langsgående linjer på sidene. Andre bakkroppsledd har en kraftig Y-formet svart tegning med bred eller smal "stett". Hunnen finnes i flere fargevarianter; oftest gulgrønn men også med innslag av blått. De svarte tegningene varierer i omfang.

Forvekslingsarter

Hannen kan skilles fra de øvrige Coenagrion-artene unntatt sørblåvannymfe C. puella på de blå øynene (NB. også innsjøvannymfe Enallagma cyathigerum har blå øyne). Arten er meget lik sørblåvannymfe. Hannens vanligvis brutte skulderlinjer og Y-formede tegning på andre bakkroppsledd er nyttige kjennetegn. Hannene skilles likevel sikrest på genitalienes utforming; hos fagerblåvannymfe er de øvre analvedhengene i berøring, mens de hos sørblåvannymfe er tydelig adskilt. Hunnen bestemmes sikrest på fasongen på halsskjoldes bakkant.

Totalutbredelse

Hann av fagerblåvannymfe Coenagrion pulchellum. Fargevariant med lyst bryst.

Utbredt i hele Mellom-Europa og østover inn i Russland. Arten finnes i store deler av England men mangler i flere land ved Middelhavet. Den finnes sørøst i Sverige og sørvest i Finland opp til Bottenviken.

Utbredelse i Norge

Utbredt i lavlandet på Sør- og Østlandet. Arten finnes videre langs kysten fra Telemark via Agder-fylkene nordvestover til sørlige Nordland.

Levested og økologi

Arten kan opptre ved de fleste typer vegetasjonsrike dammer, tjern, vann og innsjøer. Nymfen blir 20–25 mm. Den lever og overvintrer i vegetasjonsbeltet. Utviklingen er 1–2 årig. Larver av døgnfluer (Cloeon spp.) antas å være viktig næring.

Flyvetid

Juni til august, med tyngdepunkt i juli.

Fagerblåvannymfe Coenagrion pulchellum i paring. Hannen øverst. Hunnen er svært variabel og bestemmes sikrest på halsskjoldets utforming.