Klypeblåvannymfe er en liten, blågrønn blåvannymfe med påfallende mørk bakkropp. Hannen har karakteristisk klypeformet analvedheng.

Størrelse

Hann av klypeblåvannymfe Coenagrion armatum. Arten er den lettest identifiserbare Coenagrion-arten. Hannen mangler lyse skulderlinjer og har karakteristiske, tanglignende analvedheng som sees godt selv uten lupe. Grunnfargen er påfallende grønnlig.

Kroppslengde 30–34 mm, vingespenn 37–47 mm.

Kjennetegn

Begge kjønn har grønnblå grunnfarge og overveiende svart bakkropp med lyse tegninger på de fremste og bakerste leddene. Andre bakkroppsledd er blågrønt på fremre del og svart på bakre. Hos hunnen især danner det svarte partiet ofte en ruterformet flekk. Øynene er grønne hos hannen, vanligvis også hos hunnen. Hos hannen er skulderstripene helt fraværende eller redusert til et par små flekker. Hannens nedre analvedheng er lange og klypeformete.

Forvekslingsarter

Hannen kan skilles fra alle våre små, blå vannymfer på de kraftige analvedhengene som synes godt selv i felt. Arten er for øvrig mørkere enn de andre artene i slekten og kan lettere forveksles med Ischnura-artene, som også har overveiende svart bakkropp med lys spiss. Ischnura-hannene har imidlertid tofarget vingemerke, og hunnene har en liten pigg bakerst på undersiden av det 8. bakkroppsleddet som mangler hos Coenagrion.

Totalutbredelse

Hunn av klypeblåvannymfe Coenagrion armatum. Merk den mørke bakkroppen med blågrønne tegninger bakerst.

Arten har en nordlig utbredelse, og finnes primært i Skandinavia og østover inn i Russland til Sibir. Fra Danmark er det kun spredte funn, og arten mangler i Mellom- og Sør-Europa og på de Britiske øyer.

Utbredelse i Norge

Forekommer i et belte fra Halden (Ø) og Tjøme (VE) i sør, gjennom Buskerud, Hedmark og Oppland til Nordre Land (O) i nord. Derfra gjør den et hopp nord til Trøndelag, hvor den er funnet på en rekke lokaliteter. Enkelte funn fra Nordland og Troms (også enkeltfunn fra finsk Lapland).

Levested og økologi

Ved rene, næringsrike, grunne tjern, vann og innsjøer med rik vegetasjon, særlig av elvesnelle. Foretrekker middels tett vegetasjon som gir beskyttelse men også rom nok til å fly rundt i. Ofte lokaliteter i jordbruksområder ved elvesjøer og gamle elveløp. Nymfen blir 21–23 mm. og lever og overvintrer i vegetasjonsbeltet. Livssyklus er oppgitt å være 1-årig, men sannsynligvis kan den være 2–4 år nord i utbredelsesområdet. De voksne individene gjør ikke mye ut av seg, og finnes ofte nede i vegetasjonen. Populasjonene antas å være små, og arten har en kort flyvetid på kun et par uker.

Flyvetid

Mai til juni, med tyngdepunktet rundt månedskiftet mai–juni.