Invasjonspotensial og økologisk effekt
Den nye metoden er basert på dokumenterte og etterprøvbare data om artens spredning, formering, vekstrate, individtetthet, populasjonsstørrelse, utbredelse og effekt. Disse verdiene bearbeides på en standardisert måte.
Resultatene fordeles på to akser:
- Den ene aksen angir sannsynlighet for artens spredning og etablering i naturen, og i tilfelle i hvilket tempo (invasjonspotensial).
- Den andre aksen viser i hvilken grad den fremmede arten kan påvirke stedegne arter og naturtyper.
Basert på de samlede verdiene i de to aksene, plasseres arten til slutt i én av fem risikokategorier:
- Arter med svært høy risiko har en sterk negativ effekt på norsk natur
- Arter med høy risiko har stor spredning med en viss økologisk effekt, eller stor økologisk effekt med en begrenset spredning
- Arter med potensielt høy risiko har svært begrenset spredningsevne, men stor økologisk effekt– eller omvendt
- Arter med lav risiko har lav eller moderat spredning og middels til svake økologiske effekter
- Arter med ingen kjent risiko har ingen kjent spredning og ingen kjente økologiske effekter
Universell og internasjonal metode
Det finnes i dag ingen standardisert internasjonal metodikk for å vurdere den økologiske risikoen fra fremmede arter. Den kvantitative metodikken som nå er utarbeidet i Norge kan brukes på de fleste arter over hele verden. Dette har alt blitt lagt merke til utenfor Norges grenser.
Den nye metoden er utviklet av Senter for bevaringsbiologi ved NTNU, med bidrag fra enkelte eksperter fra Artsdatabankens arbeid med fremmede arter.
Aktuell dokumentasjon:
Kontaktpersoner:
Lisbeth Gederaas, Artsdatabanken
Tlf: 73 59 23 19
Mob. 90 75 75 76
E-post: Lisbeth.Gederaas@artsdatabanken.no
Bernt-Erik Sæther, Institutt for biologi, NTNU
Tlf: 73 59 05 84
E-post: bernt-erik.sather@bio.ntnu.no