Artene i slekten Ramaria, korallsopper, er ofte vakre og i øyenfallende. Mange av dem har sterke farger i gult, oransje eller rosa, og de blir derfor lagt merke til av folk som ferdes i naturen.
Vi snakker her om den underslekten av korallsoppene som lever i samliv med trær i næringsrike skogtyper som kalkbarskoger og rike eik-lindeskoger.
Kartlegge og rydde Korallsoppene er en av de siste store soppslektene vi har lite kunnskap om, og tiden har derfor lenge vært moden for en systematisk kartlegging av de ulike artenes forekomst og utbredelse i Norge. Det har også vært knyttet mye usikkerhet til artsbestemmelsen av korallsoppene. |  |
| Laksrosa korallsopp (R. fagetorum). Foto: Biopix.dk/J. Schou
|
|
|
- Behovet for en grundig kartlegging av hvilke arter vi egentlig har i Norge, og for en opprydding i korallsoppenes systematikk og navnsetting var så absolutt til stede, sier Egil Bendiksen, forsker ved Norsk institutt for Naturforskning (NINA) og leder for prosjektet ”Soppslekten
Ramaria (korallsopp) i Norge”
Prosjektet, som har tatt mål av seg å få orden på korallsoppene,
er en del av Artsprosjektet, som ledes og koordineres av Artsdatabanken. Ved
siden av NINA involverer prosjektet forskere fra Naturhistorisk museum (NHM) ved
Universitetet i Oslo og ved Helsingfors universitet i Finland.
Ni arter ble til 35
Første steg i prosjektet var å få undersøkt det som var samlet av
korallsopper ved norske universitets-herbarier. Her fant forskerne en
overraskelse:
- Før våre
samarbeidspartnere ved Helsingfors universitet i Finland lånte inn materialet
for mikroskopering og DNA-analyser hadde vi bare ni navn innenfor denne gruppen.
Resultatet var at de ni ble til 26 ulike arter! sier Egil Bendiksen, og
fortsetter:
- Resultatet viser at selv blant de ”kjente”
artene var det store huller i kunnskapen vår. Et godt eksempel er den gule til
oransje korallsoppen som tidligere ble kalt gul korallsopp (Ramaria flava). Forskerne har lenge mistenkt
at dette egentlig var flere arter. Og ganske riktig, vår opprinnelige R. flava
er faktisk minst et titalls arter.
Men tallet skulle bli høyere. Med god hjelp fra et
korps av frivillige, dyktige soppamatører ble det i løpet av feltsesongen 2010
og 2011 samlet inn over 550 korallsopp fra mer enn 50 kommuner i alle fem
landsdeler. Etter at disse var artsbestemt ved hjelp av morfologiske
kjennetegn og DNA-analyser steg antallet arter til 31. DNA-analysene tilsier at
det kanskje er så mange som 35 arter i det innsamlede materialet.
Mange nye arter må ha
navn
Resultatet er at vi i Norge nå har mange flere arter av korallsopp enn vi tidligere kjente. Flere av disse er helt nye for vitenskapen. Dette gir
også utfordringer på navnefronten. Av de 31 artene som er sikkert bestemt har
17 et navn som kan brukes, mens 14 av artene ligger an til å måtte beskrives på
nytt og gis nye navn.
Aktuell dokumentasjon:
Kontaktpersoner:
Prosjektleder "Soppslekten Ramaria (korallsopp) i Norge"
Egil Bendiksen, Norsk institutt for naturforskning
E-post: egil.bendiksen@nina.no
Telefon: 40 47 24 60
Prosjektkoordinator for Artsprosjektet
Ingrid Salvesen, Artsdatabanken
E-post: Ingrid.Salvesen@artsdatabanken.no
Telefon: 73 59 22 13
Mobil: 48 29 04 32